Hasj på fremmarsj

Demonstrerte for hasj-legalisering i Oslo

(VG) En undersøkelse gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) viser at på landsbasis har andelen som har brukt hasj, økt fra 22 prosent i 1998 til 34 prosent i 2006. I Oslo har det vært en økning fra 35 prosent til 47 prosent i samme periode.

(VG) Omsetningen av lovlig og ulovlig cannabis er en milliardbedrift i Nederland, med anslått 16 milliarder kroner i omsetning for 2008. VGDebatt: Cannabis.

(RIKS24) Fengselslege tatt for å dyrke cannabis

(VG) Marihuanaforkjemperen Maria Eliassens forhold til det narkotiske stoffet er blant annet temaet i kveldens «Studio 5»

Strafferammer på narkotikaforbrytelser

1964: maks 2 år
1968: maks 6 år
1972: maks 10 år
1981: maks 15 år
1984: maks 21 år, lovens strengeste straff

1991: 4,8% av alle forbrytelser var narkotikaforbrytelser
2001: 15,4% av alle forbrytelser var narkotikaforbrytelser

1970: 412 personer i Norge var siktet for narkotikaforbrytelser
2001: 10 746 siktet

% av ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo som oppgir at de har røyket cannabis:

1968: 5%
1975: 20%
2000: 28%

(Kilde: Den Gode Fiende)

Den Gode Fiende

les Forord:
Denne bok er sprunget ut av en dyp bekymring overfor det syn på narkotika som er framherskende i store deler av Norden, og over den narkotikapolitikk som dette syn fører til. Vi har - som mange fagfeller - forsøkt å si fra tidligere, men uten særlig gjennomslagskraft. Det kan i noen grad skyldes at problemstillingene er så sammenvevd at det aller meste må sies nesten samtidig for å kunne bli forstått i en helhet. Det er denne helhetsforståelse vi her forsøker å skape.

oktober 1984

Forord II:
Det er gått 11 år siden førsteutgaven. Og narkotikakrigen bare fortsetter. Hva vi den gang beskrev, og advarte mot, kommer nå tydeligere fram. Det er blitt lettere å se at vi er på gale veier. Og enda viktigere å si fra.

Kettil Bruun døde i 1985. Den gode og kloke venn. Og den kunnskapsrike vitenskapsmann. Hans død har gjort revisjonsarbeidet vanskelig, men jeg har forsøkt å føre bokens tanker videre også i hans ånd. Han var en fremragende forsker, og en gammeldags humanist. Det narkotikafrie samfunn er en destruktiv illusjon, sa han. Slik kan vi bare ikke fortsette, ville han i dag ha sagt om denne krig som aldri kan vinnes. Jeg føyer til for egen regning: Det er en skam at vi lar dette fortsette. Fremtidens generasjoner vil undres over at vi så lenge har kunnet la dette skje.

Oslo, januar 1996

Forord III:
Det har gått ytterligere seks år. Narkotikakrigen fortsetter. Men den går stadig dårligere. Mer stoff slipper inn. Flere bruker. Flere dør. Flere tviler på om vi er på rett vei i denne krigen. En rekke land er i gang med å legge om deler av sin narkotikapolitikk. Teksten er i hovedsak urørt, bortsett fra enkelte strykninger. Noen tall er foreldet. De får bli stående som historiske monument, egnet til sammenligning med bokens siste kapitel, kapitel 15. Dette er et nytt kapitel som viser hovedtrekkene i de senere års utvikling, og som også går inn på drivkreftene for den politikk som føres. Takk til Kristin Hobson og Øystein Ruud for god hjelp.

Oslo, september 2002
Nils Christie

Lester Grinspoon

Professor i psykiatri og lærer ved Harvard Medical School, Lester Grinspoon, har studert cannabis siden 1967 og er sett på som en av de fremste eksperter på marihuana. I forordet til sin bok Marihuana the Forbidden Medicine, skriver han:

"Da jeg begynte å studere marihuana i 1967, var jeg ikke i tvil om at det var et meget skadelig narkotikum som dessverre ble brukt av flere og flere dumme unge mennesker som ikke ville eller kunne forstå advarslene om farene. Min hensikt var å definere vitenskapelig naturen og graden av de farene. Men i de følgende tre årene, som jeg gikk igjennom den vitenskapelige og medisinske litteraturen, begynte mitt syn å endre seg. Jeg kom til å forstå at jeg, som så mange andre mennesker i dette landet, hadde blitt hjernevasket. Mine oppfatninger om farene ved marihuana hadde lite grunnlag å bygge på. Da jeg var ferdig med forskningen som formet grunnlaget for en bok, hadde jeg blitt overbevist om at cannabis var atskillig mindre skadelig enn tobakk og alkohol, de mest vanlig brukte legale stoffer. Boken ble utgitt i 1971; og dens tittel, Marihuana Reconsidered, gjenspeilte min endring i synet på marihuana.

På den tiden trodde jeg naivt nok at så snart folk forstod at marihuana var mye mindre skadelig en stoffer som allerede var lovlige, ville de støtte legalisering. I 1971 spådde jeg at marihuana sikkert ville bli legalisert for voksne innen 1980. Jeg hadde ennå ikke lært at det er noe veldig spesielt med ulovlige stoffer. Hvis de ikke alltid får brukeren til å oppføre seg irrasjonelt, så får de absolutt mange ikkebrukere til å oppføre seg slik."

side 25-27:
Tidlig i 1972, etter Sidney Farbers død, en barneonkologist ved Harvard som har fått Sidney Farber Cancer Research Center oppkalt etter seg, var min kone og jeg invitert på middag hjemme hos et felles fakultetsmedlem på Harvard Medical School. Han ville at jeg skulle møte Emil Frei, som hadde kommet fra Houston for å overta Dr. Farbers stilling.

Klip fra "Kampen om Hampen - DR1 Dokumentar"

Under middagen fortalte Dr Frei meg om en atten-år-gammel mann fra Houston med leukemi som hadde fått større og større motstand til kreft kemoterapi fordi han ikke lenger orket kvalmen og oppkastet. For hans doktor og hans familie ble det stadig vanskeligere å overtale ham til å ta medisinen han var livsavhengig av.

En dag, til Dr. Freis overraskelse, tok den unge mannen medisinen sin med glede, og fra da av viste han ingen motstand til kemoterapi. Omsider avslørte han at han hadde røyket marihuana tyve minutter før hver legetime; det forebygget oppkast og det minste tegn til kvalme. Dr. Frei spurte meg om disse egenskapene var nevnt i det nittende århundrets medisinske litteratur om cannabis, og jeg fortalte ham at det var det. På vei hjem foreslo min kone, Betsy, som hadde lyttet med stor interesse, at vi skulle anskaffe litt cannabis til sønnen vår Danny.

Danny fikk først diagnosen acute lymphatic leukemia i juli 1967. Han var da 10 år gammel. De første årene hadde han greit forhold til behandlingen på Children’s Hospital i Boston, til og med til innleggelse en gang i mellom. Men i 1971 begynte han å ta de første medisinene som førte til sterk kvalme og oppkast. Danny var en av de pasientene som hadde vanskeligheter med å kontrollere disse reaksjonene, og hvor standard antibrekkmiddel ikke var tilfredsstillende. Han startet å kaste opp kort tid etter behandling og fortsatte å kaste opp opp til 8 timer etterpå. Han kastet opp i bilen på vei hjem, og når han kom hjem måtte han ligge i sengen med hodet over en bøtte på gulvet. Likevel, jeg var sjokkert når Betsy foreslo at vi skulle finne cannabis til Danny. Jeg motsatte meg fordi det var forbudt, og fordi det kunne fornærme de sykehusansatte, som hadde vist stor omsorg for Danny. Jeg avslo idéen.

Dannys neste behandling var to uker senere. Når jeg kom var Betsy og Danny allerede i behandlingsrommet. Jeg kommer aldri til å glemme min overraskelse. Vanligvis var min kone og sønn i en tilstand av stor bekymring før behandlingen begynte, men denne gangen var de fullstendig avslappet, og enda mer, det virket som om de lo av meg.

Endelig fortalte de meg hemmeligheten. På vei til klinikken den morgenen hadde de stoppet nær Wellesley High School, og Betsy hadde bedt en av Dannys venner om å skaffe henne litt marihuana. Så fort han kom over mistroen hadde vennen forsvunnet og kommet tilbake etter noen få minutter med en liten mengde marihuana. Betsy og Danny hadde røyket på sykehusets parkeringsplass før de gikk inn.

Min overraskelse endret seg til beroligelse når jeg så hvor rolig Danny var. Han protesterte ikke når han fikk medisinen, og vi var alle glade når ingen kvalme eller oppkast etterfulgte. På vei hjem spurte han moren sin om han kunne stoppe for en Submarine Sandwich, og når vi kom hjem begynte han med sine vanlige aktiviteter istedenfor å gå rett til sengs. Vi kunne knapt tro det.

Dagen etter ringte jeg Dr. Norman Jaffe, legen som var ansvarlig for Dannys pleie. Jeg forklarte hva som hadde skjedd, og at mens jeg ikke ønsket å fornærme ham eller resten av det medisinske personale, så kunne jeg ikke nekte Danny å røyke marihuana før neste behandling. Dr. Jaffe svarte ved å foreslå at Danny røyket marihuana i hans nærvær i behandlingsrommet.

Neste gang gjorde Danny det. Når han fikk den kemoterapautiske agenten, kunne Dr. Jaffe selv observere at han var fullstendig avslappet. Etterpå ba han igjen om en Submarine Sandwich. Senere har han brukt marihuana før hver behandling, og resten av årene av hans liv ble mye mer behagelig for oss alle.

Dr. Jaffe spurte om jeg kunne bli med ham i rapportering av våre observasjoner til Dr. Frei, som var tilstrekkelig interessert i å gjennomføre det første kliniske eksperiment på bruk av cannabis i kreft kemoterapi.

To Smoke or not to Smoke: A Cannabis Odyssey

Lester Grinspoon på pressekonferanse 20. mars 2008

(Marijuana uses) I was 44 years old in 1972 when I experienced this first marijuana high. Because I have found it both so useful and benign I have used it ever since. I have used it as a recreational drug, as a medicine, and as an enhancer of some capacities.

Almost everyone knows something of its usefulness as a recreational substance, growing numbers of people are becoming familiar with its medical utility, but only practiced cannabis users appreciate some of the other ways in which it can be useful. It has been so useful to me that I cannot help but wonder how much difference it would have made had I begun to use it at a younger age.

Because it has been so helpful in arriving at some important decisions and understandings, it is tempting to think that it might have helped me to avoid some "before cannabis era" bad decisions. In fact, now, when I have an important problem to solve or decision to make, I invariably avail myself of the opportunity to think about it both stoned and straight.

EU vil ha fri hasj

(Dagbladet 20.09.1997) KØBENHAVN: EU legaliserer hasjen. Et flertall i EU-parlamentet går inn for å oppheve lovforbudet mot denne typen narkotika. Vedtaket kan komme på dagsorden allerede til høsten.

WHO stoppet hasj-rapport

(Dagbladet 20.02.1998) WHO valgte å hemmeligholde en rapport som konkluderer med at hasj er mindre skadelig enn alkohol. Beslutningen har skapt stor indre strid på Gro Harlem Brundtlands nye arbeidsplass.

Marihuana - «god medisin» . . .

(VG 19.03.1999) Amerikanske marihuana-røykere smiler fra øre til øre i dag: En av president Clintons mange komiteer har konkludert med at «pot» kan være god medisin, blant annet mot migrene.

Hasj mot hooligans

(Dagbladet 14.06.2000) Ifølge nederlandsk politi er cannabis grunnen til at engelske fans tok det rolig etter tapet mot Portugal. De fryktede engelske fotballpøblene var særdeles rolige etter at Portugal hadde slått England 3-2 på mandag. Da portugisiske busser kjørte midt blant skuffede engelske fans, gikk alt rolig for seg. Det ble heller ikke opptøyer da tyrkiske fans gjorde narr av engelskmennenes forsmedelige tap. Nå avslører nederlandsk politi vidunderoppskriften: Mange av de engelske supporterne dro opp jointen og begynte å røyke rett etter kampslutt.

- Cannabis hjalp dem å slappe av, sier talsmann Johann Beelan hos politiet i Eindhoven.

Kjører bedre i narkorus

(VG 14.08.2000) LONDON Det var ikke akkurat det forskerne hadde trodd de ville finne: Folk som kjørte bil i cannabisrus kjørte forsiktigere enn andre bilister. Men fakta er fakta, mener Transport Research Laboratory (TRL) i Storbritannia. Denne uken legger de frem sin kontroversielle og oppsiktsvekkende rapport, betalt av den britiske regjering.

Der slår forskerne fast at bilførere som kjørte etter å ha røyket cannabis kjørte så forsiktig at risikoen for ulykker minket. Også undersøkelser foretatt av The Australian Drug Foundation er kommet til den oppsiktsvekkende konklusjon at cannabis er det eneste rusmiddel som nedsetter faren for trafikkulykker.

Marihuana kan helbrede hjernesvulst

(VG 15.08.2004) Det beste middelet mot ondartede hjernesvulster i framtiden, kan være å bruke marihuana. Det mener spanske forskere.

- Marihuanaplanten viser seg nemlig å inneholde stoffer som kan helbrede ondartede hjernesvulster, sier spanske forskere til BBC News.

De spanske forskerne har påvist at det aktive stoffet i marihuanaplanten, det man blir ruset av, hemmer veksten av blodårer i hjernesvulsten.

Det narkotiske stoffet i marihuanaplanten kutter blodtilførselen til hjernesvulsten, som hemmer både vekst og næring. Til slutt vil svulsten sulte i hjel.

Henry Ford and the hemp car

(Famous Friends of Cannabis) In the 1930s the Ford Motor Company also saw a future in biomass fuels. Ford operated a successful biomass conversion plant, that included hemp, at their Iron Mountain facility in Michigan. Ford engineers extracted methanol, charcoal fuel, tar, pitch, ethyl-acetate and creosote. All fundamental ingredients for modern industry and now supplied by oil-related industries.

Reefer Madness

Filmen Reefer Madness

(Wikipedia) Reefer Madness (aka Tell Your Children) is a 1936 exploitation film revolving around the tragic events that ensue when high school students are lured by pushers to try "marihuana": a hit and run accident, manslaughter, suicide, rape, and descent into madness all ensue. The film was directed by Louis Gasnier and starred a cast composed of mostly unknown bit actors. It was originally financed by a church group and made under the title Tell Your Children.

The film was intended to be shown to parents as a morality tale attempting to teach them about the dangers of cannabis use. However, soon after the film was shot, it was purchased by producer Dwain Esper, who re-cut the film for distribution on the exploitation film circuit. The film never gained an audience until it was rediscovered in the 1970s and gained new life as a piece of unintentional comedy among cannabis smokers. Today, it is in the public domain in the United States and is considered a cult film. It inspired a musical satire, which premiered off-Broadway in 2001, and a Showtime film, Reefer Madness, based on the musical.

William Randolph Hearst

(Reefer Madness Teaching Museum) In the early days of our nation, the hemp plant (a.k.a. cannabis) proved a valuable resource for hundreds of years, instrumental in the making of fabric, paper and other necessities. This changed during the Industrial Revolution, which rendered tree-pulp papermaking and synthetic fibers more cost-effective through the rise of assembly line manufacturing methods. A more efficient way of utilizing hemp was a bit slower in coming. It was not until the early 1930's that a new technique for using hemp pulp for papermaking was developed by the Department of Agriculture, in conjunction with the patenting of the hemp decorticator (a machine that revolutionized the harvesting of hemp).

These innovations promised to reduce the cost of producing hemp-pulp paper to less than half the cost of tree-pulp paper. Since hemp is an annually renewable source, which requires minimal chemical treatment to process, the advent of hemp pulp paper would allegedly have been better for the environment than the sulfuric acid wood-pulping process. Hemp had many champions, who predicted that its abundance and versatility would soon revitalize the American economy. William Randolph Hearst, media mogul, billionaire and real-life model for Orson Welles' Citizen Kane, had different ideas. His aggressive efforts to demonize cannabis were so effective, they continue to color popular opinion today.

In the early 1930's, Hearst owned a good deal of timber acreage; one might say that he had the monopoly on this market. The threatened advent of mass hemp production proved a considerable threat to his massive paper-mill holdings -- he stood to lose many, many millions of dollars to the lowly hemp plant. Hearst cleverly utilized his immense national network of newspapers and magazines to spread wildly inaccurate and sensational stories of the evils of cannabis or "marihuana," a phrase brought into the common parlance, in part due to frequent mentions in his publications.

The sheer number of newspapers, tabloids, magazines and film reels that Hearst controlled enabled him to quickly and to effectively inundate American media with this propaganda. Hearst preyed on existing prejudices by associating cannabis with Mexican workers who threatened to steal American jobs and African-Americans who had long been the subject of White American Venom. An ironic side-note: much of this racism had already been perpetrated by the propaganda of Hearst, an unabashed racist. The American people had already developed irrational hatred for these racial groups, and so readily accepted the ridiculous stories of their crazed crimes incited by marihuana use.

Andrew Mellon - founder of the Gulf Oil Corporation

(R. William Davis) He knew that cannabis hemp was an alternative industrial raw material for the production of thousands of products, including fuel and plastics, which, if allowed to compete in the free-market, would threaten the future profits of the oil companies. As Secretary of the Treasury he created the Federal Bureau of Narcotics, and appointed his own future nephew-in-law, Harry Anslinger, as director. Anslinger would later use the sensational, and totally fabricated, articles published by Hearst, to push the Marijuana Tax Act of 1937 through Congress, which successfully destroyed the rebirth of the cannabis hemp industry.

Harry J. Anslinger

(Why is Marijuana Illegal?) Anslinger was an extremely ambitious man, and he recognized the Bureau of Narcotics as an amazing career opportunity -- a new government agency with the opportunity to define both the problem and the solution. He immediately realized that opiates and cocaine wouldn't be enough to help build his agency, so he latched on to marijuana and started to work on making it illegal at the federal level.

Anslinger immediately drew upon the themes of racism and violence to draw national attention to the problem he wanted to create. He also promoted and frequently read from "Gore Files" -- wild reefer-madness-style exploitation tales of ax murderers on marijuana and sex and... Negroes. Here are some quotes that have been widely attributed to Anslinger and his Gore Files:

"There are 100,000 total marijuana smokers in the US, and most are Negroes, Hispanics, Filipinos, and entertainers. Their Satanic music, jazz, and swing, result from marijuana use. This marijuana causes white women to seek sexual relations with Negroes, entertainers, and any others."

"...the primary reason to outlaw marijuana is its effect on the degenerate races."

"Marijuana is an addictive drug which produces in its users insanity, criminality, and death."

"Reefer makes darkies think they're as good as white men."

"Marihuana leads to pacifism and communist brainwashing."

"You smoke a joint and you're likely to kill your brother."

"Marijuana is the most violence-causing drug in the history of mankind."

Offentlig brev til Kofi Annan

1. juni, 1998
Mr. Kofi Annan, Secretary General
United Nations New York,
New York United States

Kjære generalsekretær

I anledning FNs spesial generalforsamling om narkotika i New York 8.-10. juni 1998 etterspør vi en åpen og ærlig vurdering av innsatsen bak den globale narkotikakontroll.

Vi er alle svært bekymret over den trussel narkotika representerer ovenfor våre barn, medborgere og samfunn. Vi har ikke annet valg enn å jobbe sammen, både innenfor og utenfor våre landegrenser, for å redusere skadevirkningene assosiert med narkotika. FN har en legitim og viktig rolle å spille i denne sammenheng, men bare hvis den er villig til spørre og imøtegå vanskelige spørsmål i forbindelse med innsatsens gode og dårlige resultat.

Vi tror nå at den globale krigen mot narkotika forårsaker mer skade en narkotikabruk selv. Hvert tiår vedtar FN avtaler fokusert på kriminalisering og straffeforfølgelse, som begrenser de individuelle nasjoners mulighet til å konstruere effektive løsninger på de lokale narkotikaproblemene. Hvert år vedtar myndigheter strengere straffer og dyrere kontroller. Hver dag foreslår politikere hardere strategier i narkotikakrigen.

Hva er resultatet? FN anslår at det årlig omsettes 400 milliarder dollar i illegal narkotikahandel, ca 8% av den totale internasjonale handel. Industrien har skapt organiserte kriminelle, korrumpert myndigheter på alle nivåer, underminert intern sikkerhet, stimulert vold, og fordreid økonomiske markeder og moralske verdier. Dette er ikke konsekvenser av narkotikabruk i seg selv, men en konsekvens av tiår med mislykket og nytteløs narkotikapolitikk.

I mange deler av verden vanskeliggjør narkotikakrigen forsøk på å få kontroll på spredningen av HIV, hepatitt og andre smittsomme sykdommer. Menneskerettigheter blir krenket, miljøet blir angrepet og fengslene overfylles med flere hundre tusen narkotikalovbrytere. Ressurser bedre brukt på helse, utdanning og økonomisk utvikling blir sløst bort på stadig dyrere forbudspolitikk. Realistiske forsøk på å redusere narkotikarelatert kriminalitet, sykdom og død blir avvist til fordel for retoriske ideer om et narkotika-fritt samfunn.

Å vedholde den nåværende politikken vil bare resultere i mer narkotikamisbruk, mer makt til narkotikamarkedet og kriminelle, og mer sykdom og lidelse. De som etterspør en mer åpen debatt, en nærmere analyse av nåværende politikk og seriøse forslag til alternativer, blir anklaget for å ”gi opp”. Men den sanne overgivelse er når frykt og slapphet utestenger debatt, undertrykker kritisk analyse og forkaster alle alternativer til nåværende politikk.

Herr generalsekretær, vi ber deg ta initiativet til en åpen og ærlig dialog om framtidens globale narkotikakontroll-politikk, hvor frykt, fordommer og straffeforfølgelse gir etter for fornuft, vitenskap, offentlig helse og menneskerettigheter.

Vennlig hilsen

• Johannes Andenæs, Professor of Penal Law
  
• Jo Benkow, Former President of Parliament
  
• Anders Bratholm, Professor of Penal Law, University of Oslo
  
• Nils Christie, Professor of Criminology, University of Oslo
  
• Gunnar Garbo, Ambassador; Former Member of Parliament
  
• Ragnar Hauge, Professor, Former Director, State Institute of Alcohol and Drug Research
  
• Cecilie Hoigaard, Professor of Criminology, University of Oslo, Former Director, Scandinavian Board of Criminology
  
• Thomas Mathiesen, Professor of Sociology of Law, University of Oslo
  
• Sturla Nordlund, Director, Norwegian State Institute of Alcohol and Drug Research

etc...
Public Letter to Kofi Annan

Giske

(Norske Folkeeventyr 1841-1844) Det var en gang en enkemann; han hadde en husholderske som hette Giske, og hun ville gjerne ha ham, og overhengte ham støtt og stendig om at han skulle gifte seg med henne. Men til sist ble mannen så kei av det at han ikke visste hva han skulle gjøre for å bli kvitt henne.

Så var det mellom slåtten og skuren, da hampen var moden, de skulle til å ryske hamp. Giske mente nå støtt hun var så vakker, og så ferm og flink, og så rysket hun hamp til hun ble ør i hodet av den sterke lukten og stupte over ende og ble liggende og sove i hampeåkeren. Mens hun sov, kom mannen med en saks og klippet stakken av henne, og siden smurte han henne inn, først med talg og så med pipesot, så hun ble seendes ut verre enn fanden...